Frå jentene i foreldremanualen har eg fått ei utfordring.
Utfordringa var at eg skal nemne tre ting som eg er flink til.
Eg er vel som dei fleste flink til litt forskjellig, men det er vanskeleg å vurdere seg sjølv objektivt;)
Kva som er "flinkt" og ikkje er dessutan så forskjellig "alt etter auget som ser". Og så var det dette med å skryte av seg sjølv... det er ikkje akkurat så sosialt akseptert... Då er det mykje enklare å nemne tre ting som eg ikkje er så flink til.
Men sidan eg er av den meining at vi generelt bør verte flinkare til å rose oss sjølv for det vi får til, så skal eg no prøve å skreppe litt av meg sjølv.
Eg tek sats; og eg synest sjølv at eg er relativt flink til:
*å passe på, og ta vare på ting
Eg har nok vore inne på det både ein og fleire gongar før her på bloggen. Eg synest det er så viktig å fare fint åt!!!
Det gjeld for det aller meste, anten det er små eller store ting, miljø og folk rundt seg, nytt eller gamalt, brukt eller ikkje brukt. Eg veit at eg kan verke masete på dei rundt meg når eg til stadigheit påpeikar "husk å henge fint i frå deg..." "ikkje trakk på ..." "vil du legge på plass ..." osv. osv. Slik er eg og eg ser ikkje grunn til å endre på denne "pirkinga", i tillegg ser eg kor stor glede både eg og andre rundt meg har av ting og tang som har vorte tatt godt vare på og det gjev meg ein driv til å fortsette "å passe på".
*å tenke miljøvenleg
I desse miljøtider er det trendy å vere miljømedviten. Det kan vere vel og bra, og forhåpentlegvis så er denne trenden komen for å verte verande. Eg er ikkje miljømedviten for å vere trendy, men eg har vakse opp i ein heim der relativt enkle, men effektive miljøtiltak har vorte gjennomførte. Desse tiltaka har eg tatt med meg vidare til min familie.
T.d; sortering av avfall; papir og plast for seg, glas og hermetikk for seg, bretting av kartongar. Batteri og anna spesialafall har vi sortert og tatt med til miljøstasjonen. Straumsparing i heimen er bra både for miljøet og den personlege økonomien:) Dusjing kvar dag er, dessverre for både miljøet og huda, vorte ein vane for dei fleste i vår generasjon. Ein er ikkje skitgris om ein nøyer seg med eit vaskefat og ein vaskeklut innimellom... Så kjem eg til eit av dei vansklegaste punkta; å redusere antal mil med bil... Sidan vi bur i relativt grisgrende strok er vi avhengige av å bruke motorfarty når vi skal på jobb, barnehage og skule. Då er det desto viktigare at vi prøvar å samkøyre bringing og henting. Ei periode hadde eg ein visjon om å sykle til og frå jobb for å gjere ein innsats for miljøet og mi eiga helse:) Tanken var god, men eg ga meg etter eit par veker... Sidan eg jobbar 10 timar nattevakt, vart det frykteleg tungt å sykle 1,5 mil i oppoverbakke for å kome meg heim etter jobb og så trur eg det vart litt hardt for ein stakkars kropp:(
*å nyte livet :)
Trass i ein hektisk kvardag har både eg og min kjære fokus på å gi ungane og kvarandre gode opplevingar. No er "gode opplevingar" eit høgst subjektivt begrep, der det kan famne alt mellom himmel og jord, og eg skal ikkje legge meg ut på nokon diskusjon om kva som er viktig og mindre viktig å prioritere i ein travel kvardag. Det som er viktig og livgivande for oss treng ikkje vere like viktig for andre, men for vår familie er det styrkande å vere samla og nyte tid i lag når vi har fri, anten vi slappar av eller jobbar i lag:)
Utfordringa går vidare til tre av mine trufaste: